Vår favorittby i verden så langt
Vi har vært i Vietnam 2 ganger tidligere, og begge gangene konkluderte vi med at vi fikk litt for lite tid i Hanoi. Ikke nødvendigvis fordi vi likte byen så godt at vi måtte være der lenger, men fordi vi gjerne brukte tiden vår der på å dra på utflukter på utsiden av byen. Denne gangen hadde vi derfor lagt opp til å bli så godt kjent med byen som mulig på 4 netter, og se selvsagt finne den beste Bun Chaen i Hanoi.
Og byen skuffet ikke. I løpet av ferien diskuterte vi jevnlig hvilke av byene vi likte best, og selv om det er vanskelig å sammenligne storbyer med beach resorter, så landet i alle fall jeg på at Hanoi hittill er min favorittby i verden. Den kombinerer en umenneskelig kaos med stille bakgater, fattigdom med gjestmildhet og ærlighet, og har kanskje det beste kjøkkenet i verden. Uansett hvor du går står det noen å lager mat som selges til en billig penge, og selger de ikke mat så selger de frukt, vann, tobakk eller hva enn annet noen er villige til å kjøpe. Blir du lei av de høye lydene og kaoset i byen kan velge å gå deg bort i noen av de tusener av smugene byen har å by på. Livet foregår på gaten her, fra morgen til kveld og dag til kveld. Folk spiser, drikker, jobber og sover hvor enn du ser. Summen av dette gjør det til den mest sjarmerende storbyen i verden.
Byens(verdens) beste Bun Cha
Bun Cha er hele familiens favorittrett, og en av de få rettene vi faktisk ikke klarer å lage bedre enn hva andre klarer. Det er en nudelrett med grillet svinekjøtt, en søtlig suppe, risnudler, salat og urter. Retten lages typisk ved å marinere og grille “svinekjøttboller” og tynne skiver buklist. Dette legges i den søte suppen, og ved siden av serveres avkjølte risnudler, ferske urter og salat. Salaten og urtene brukes til å legge kjøttet oppi før det dyppes ned i suppen igjen. En fantastisk blanding av syrlighet, sødme og umami.
Selv om du kan få Bun Cha i andre deler av vietnam, så er den definivt best i Hanoi. Derfor var første kvelds middag selvsagt. Vel fremme på hotellet gikk dermed turen ut i Hanois hektiske gater. På veien stoppet vi gatelang hos en av Hanois mange fruktselgere for å kjøpe longan og ananas. Deretter fortsatte jakten på vår første skål med Bun Cha i Vietnam. Vel fremme på en liten gaterestaurant hvor hverken eiere eller gjester snakket engelsk, klarte vi ved hjelp av tegnsprå og en sikkerhetsvakt på andre siden av gaten klarte å få både bun cha, drikke og isbiter. Vi måtte vel og merke hente både isbiter og glass selv, men dette kombinert med små fargerike plaststoler som normalt sett ville vært forbeholdt barnehager i Norge er mye av sjarmen. For på tross av kummerlige kår og et kjøkken som helt sikkert ville fått matilsynet til å steile, så er virkelig gatematen i Hanoi blant verdens beste. Og denne restauranten var ingen unntak. Faktisk var det kanskje den beste bun chaen vi har smakt.
Verdens mest kjente Bun Cha
Mest sannsynlig var det kombinasjonen av den kulturelle og den kulinariske opplevelsen Bun Cha representerer, som fikk den avdøde matlegenden Anthony Bourdain til å ta Obama på en av Hanois mange Bun Cha restauranter under hans besøk til Vietnam. Deres besøk ble lagt til Bun Cha Huong Lien, en restaurant vi også besøkte i løpet av våre dager i Hanoi. Restauranten hadde flere bilder av Obamas besøk og langt flere fasiliteter enn den vi besøkte første kveld. Faktisk hadde de mange etasjer med bord og stoler hvor Bun Chaen ble servert i rasende fart. Men på tross av bedre fasiliteter var ikke maten like god som på restauranten vi besøkte første kveld.
Først mat, så negler
Byen kan også by på en rekke annet enn matopplevelser. Blant jentene i familien har neglsalonger vært en favoritt. Så etter litt googling fant vi et sted i nærheten hvor jentene kunne fikse neglene sine, og en liten utflukt ble planlagt. Vi vandret langs de trange gatene og kom omsider til en gate full av hosteller, barer og kafeer. Langs den trange gaten så vi det lille skiltet med en pil som pekte inn i et bitte lite smug. Vel inne i smuget gikk det noen meter før vi var inne i en bakgård med et lite utekjøkken, noe klesvask, og selvsagt en liten neglsalong med Coca Cola tema. Vel inne valgte jentene seg noen design. Selv Saga på (snart) 6 år fikk velge. 6 åringen var ferdig først, deretter mamma og storesøster. Alle ble strålende fornøyd og vi startet på returen. Vel ute i en av de trange gatene kom det en eldre dame trillende på en scooter, og det uungåelige skjedde. Sagas bare legger kom borti potta på scooter. I løpet av noen sekunder kom det et høyt hyl, og bare noen sekunder etter det igjen kom det løpende damer fra alle kriker og kroker i nærheten for å hjelpe. De tilbød isbiter, trøst og hjelp. Ingenting hjalp. Men flaks for oss, så var vi rett i nærheten av en gate med apoteker på rekke og rad, og etter noen velvalgte ord gjennom Google Translate fikk vi omsider en salve som hjalp mot brannsår. Kanskje ble det ikke helt bra med en gang, men det verste ga seg i allefall og vi kunne fortsette dagen. Moralen var å sørge for at de minste har på seg en tynn bukse fremfor shorts.
En obligatorisk kveld for kvalitetstid
En av fordelene ved å ha med seg andre voksne på tur og at barna blir eldre er at det er mulig for oss å være kjærester en kveld innimellom på ferie. I Hanoi dro vi den imidlertid helt ut og bestemte oss for at vi skulle overnatte en natt på hotell mens bestefar og Leah sørget for at Saga hadde det hun trengte i leiligheten. Turen gikk til et av de mest ærverdige hotellene i Hanoi: Sofitel Legend metropole Hanoi. Ikke helt vår stil, men allikevel en fantastisk opplevelse hvor man lett kan se for seg hvordan den franske fiffen badet i luksus for 100 år siden. Men før kvelden skulle tilbringes på det flotte rommet, ville vi ut å se noe av det mest kaotiske Hanoi har å by på: Ta Hien, eller ølkrysset som det gjerne kalles. Har finner du en kort gate med tett i tett av ølbarer og restauranter hvor alt fra turister til lokalbefolkning sitter mer eller mindre oppå hverandre for å feste og ha det gøy. Imidlertid stopper all moroa kl 24. Nok et bilde av Hanois kontraster: en gate full av liv og uten sidestykke hver kveld, før alle pakker sammen og stenger butikkene når klokken slår midnatt.
En siste motorsykkeltur
Helt siden vi kjørte motorsykkel i Saigon hadde Saga ønsket seg å kjøre mer motorsykkel, og vi voksne ville gjerne ha en effektiv måte å bli kjent med flere av stedene i byen. Derfor booket vi en ny motorsykkeltur. Denne gangen var ikke fremkomsmidle en moderne scooter, men en gammel sovjetisk motorsykkel. Tross sine omtrent 50 år, så tuslet og gikk syklen enda. Vel og merke med noen motorstopp her og der. I løpet av turen fikk vi se mange av byens severdigheter, vi ble kjent med den utstrakte korrupsjonen blant politiet, vi kjørte over landets eneste bro med venstrekjøring, og vi fikk oppleve byens svartebørs. Men turens høydepunkt var kanskje besøket til den kjente toggaten. En gate relativt lik de andre gatene i byen. Trang og med butikker og kafeer overalt. Men til forskjell fra de andre gatene, har denne gaten en aktiv toglinje. Toget går bare noen ganger daglig, men når det kommer må du passe på å dra til deg beina, hvis ikke går det galt. Ironisk nok var nok vi mer nærvøse enn alle de små barna som syklet rundt og lekte på togskinnene som om ingenting kunne gå galt. En interessant opplevelse for mennesker i et land hvor vi er redde for å la barna leke på lekeplassen alene.
5 år ved avreise, 6 år ved hjemreise
Saga har bursdag 30. Juli. Datoen kombinert med vår reiseglede fører til at mange av de relativt får bursdagene hennes har blitt feiret mange steder i verden. Denne gangen var ikke et unntak. Hun hadde 3 ønsker for bursdagen sin: En donut kake, pizza og arkade. Etter litt enkel googling fant vi fort pizza og arkade. Donut kaken var imidlertid litt være å google seg frem til. Men etter en kort samtale med resepsjonen i hotellet hadde Mamma klart å fikse en kakeoverraskelse til bursdagen. Dagen startet med 6 åringens ønske for bursdagsfrokost i leiligheten: Grillspyd og sticky rice. Frokost ble raskt etterfulgt av verdens kuleste donut kake levert på døren av de fantastiske ansatte på Somerset Grand Hanoi. Etter kaken var det duket for en tur på kjøpesenteret hvor jubelanten fikk velge alt hun ville fra lekebutikken, og en alt for dyr tur på senterets arkade. Etter at pengene var spilt opp og sekken var full av leker ble kvelden avsluttet på en fantastisk pizzarestaurant. Alt-i-alt en magisk bursdag som vil bli husket i lang tid.