En perle som mange går glipp av
Etter 4 netter og late dager i et tropisk paradis som Phu Quoc var vi spente på hva Da Nang hadde å by på. Da Nang er en by mange har kjørt igjennom for å komme til Hoi An, da nærmeste flyplass ligger i Da Nang. Dette inkluderer oss. Vi har vært i Hoi an 2 ganger tidligere, men av en eller annen grunn har ingen anbefalt å besøke Da Nang. Derfor har vi, som så mange andre, bare kjørt igjennom byen for å komme videre. Dette ville vi endre på denne gangen.
Etter å ha tilbrakt noen dager i byen er det utenfor vår forståelse hvorfor ikke flere reiseplaner inkluderer Da Nang. Byen hadde en fantastisk atmosfære. En blanding av storby og strandliv på ett sted, med fantastisk mat og sikkert godt uteliv. Langs stranda finner du også en flott strandpromenade med palmer og foodtrucks, mens du litt lenger inn i bykjernen fra strandkanten finner en rekke små kvartaler med sjarmerende smågater og smug som er omslynget av trær. Veldig sjarmerende!
Det eneste vi kunne utsette var at hotellet vi bodde på ikke var helt slik vi hadde sett for oss. Leiligheten vi hadde bestilt var litt i minste laget og bar preg av mye slitasje. Imidlertid hadde de et fantastisk takbasseng, og flotte folk som jobbet der som veide opp for det.
Late dager på den flotteste stranden vi har vært på
Som nevnt ovenfor er byen en kombinasjon av strand og by. Ikke bare har den en strand, men den har muligens det flotteste stranden vi noen gang har vært på. Den strekker seg flere kilometer og består utelukkende av ren hvit sand, og vann som er så klart at du nesten ikke ser at det er der. Langs stranden leide vi solsenger for noen få kroner før vi vandret ut i det klare vannet som holdt minumum 40 grader og var hjem for flere tusen småfisk vi forsøkte å fange (uten hell). Etter noen timer i vannet satt vi oss ned på solsengene, fikk oss litt kald drikke og tok livet med ro før vi gikk videre til en av foodtruckene langs strandpromenanden for å få oss litt mat. Maten var god, og sjarmen ved å sitte å spise frukt og middag langs strandkanten er det veldig lite som slår!
Blant de beste matdestinasjonene i landet
Apropos mat, vil jeg også påstå at noen av de beste matopplevelsene vi hadde på turen var nettopp i Da Nang. Byen er hjem for mange “utlendinger” og den besøkes av drøssevis av asiatiske turister hvert år, spesielt koreanere. Derfor finner du ikke bare god vietnamesisk mat i Da Nang, du finner også veldig god mat fra andre kjøkken. Dette fikk vi oppleve allerede første kveld hvor middagen ble lagt til Golden Meat House rett ved hotellet. Litt slitene og veldig sultne etter en dag med reising var vi spente på om en koreansk grillrestaurant skulle gi en like god matopplevelse som den vi hadde på den Japanske grillrestauranten vi besøkte i Bangkok. Vi hadde booket på forhånd for sikkerhetsskyld, og det skulle vise seg å være smart, for her var det fullt. Etter at vi satt oss ned kom det en rekke småretter på bordet og vi fikk utdelt menyer med et bredt utvalg av forskjellige kjøttyper. Etter å ha valgt noen ulike kjøttyper kom det en servitør trillende med en tralle med kjøttet vårt på. En etter en ble de ulike kjøttypene stekt for oss på grillen som stod midt på bordet. Den ene retten bedre enn den andre. Etter å ha spist opp alle rettene kunne vi konkludere med vi absolutt ikke hadde bestilt for lite mat, og at også dette ville være en matopplevelse vi ville huske i lang tid fremover.
Dagen etter vi kom frem googlet vi oss frem til en restaurant som serverer taco som henter inspirasjon fra Mexico og Singapor: Taco NGON. Væpnet med Google Maps bega vi oss ut på å finne restauranten, og etter ca 10 minutters gange kom vi frem til en av de små kvartalene i byen. Idet vi gikk inn i kvartalet ble alt bråket fra de store hovedfartsårene borte, og vi vandret langs små hus og restauranter som lå tett-i-tett. Etter ytterligere 5 minutter med gange og oppdagelsesferd i smågatene fant vi omsider restaurantene. Det var bokstavelig talt en foodtruck som var plassert i gårdsplassen til eieren av restauranten. Det var 3 bord der, og en enkel meny hvor vi kunne velge mellom 4 typer kjøtt og 4 sauser. Ikke noe mer, ikke noe mindre. Man bestiller 1-2 tacoer om gangen, og eieren lager de mens man bestiller. Vi bestilte noen ulike kombinasjoner, men en felles favoritt blant de voksne var svinekjøtt med wasabi coleslaw. Alle tacoene var imidlertid gode. Så Da Nang skulle ikke bare by på en fantastisk koreansk matopplevelse, men til vår store overraskelse skulle byen også by på den beste tacoen vi har spist på restaurant noen gang!
Den siste matopplevlsen som fortjener å bli nevnt er ikke en restaurant, men en dessert som du til min kjennskap kun finner i sentral-vietnam: Kem Bo. En form for iskremdessert som består av et lag avocadopure toppet med en kule kokosiskrem, kondensert melk, kokosmasse og sprøstekt kokos på toppen. En kombinasjon som ikke umiddelbart høres veldig tiltalende ut, men etter å ha smakt det er jeg overbevist om at de aller fleste blir like imponert som det vi ble. Vi spiste vår på en lokal sjappe rett ved siden av hotellet, An Nguyen Kem Bo. På tross av at vi ikke prøvde retten andre steder enn dette, er vi overbeviste om at de lager en av de beste Kem Boene i byen, for det var intent mindre enn nydelig!
En kveldstur til sentral-vietnams turisthovedstad: Hoi An
Hvis du googler “Vietnam itinerary” eller bestiller en pakketur til Vietnam, vil du nesten helt garantert bli introdusert for Hoi An. En vakker liten havneby med eldgammel historie preget av flere ulike kulturer frem til i dag. Vi besøkte Hoi An for første gang i 2015 som kjærestepar, og i 2019 som familie. Som kjærestepar var det en fantastisk by hvor vi kunne sykle rundt og kring, dra på stranden, drikke øl, spise god mat og bare ta livet med ro. Som familie i 2019 ble vi ikke like imponert over byen. Den hadde ikke forandret seg, men det hadde vi. Saga ville ikke bade i sjøen, sykling var ikke lett med småbarn på slep og det var ikke all verdens med aktiviteter der. Derfor valgte vi å inkludere byen i årets reise.
Men etter et par dager i Da Nang fant vi ut at vi alikevel skulle ta en liten snarvisitt på kveldsmarkedet mens vi allikevel var rett i nærheten. Ved hjelp av en grab-tur på ca 30 minutter til den nette kostnad av ca 120 kr var vi vel fremme i Hoi An. Sjåføren vår insisterte (mest sannsynlig) på vietnamesisk på å vente på oss der, slik at han kunne kjøre oss tilbake. Men etter noen grunnleggende engelske ord, diverse håndbevegelser og ved hjelp av en lokal “tolk” ble vi enige om at det var en dårlig ide. Bare noen meter fra der vi ble sluppet av startet markedet, og første stopp var en av familiens favoritter: Rulleis! En fantastisk liten oppfinnelse hvor kondensert melk med diverse smakstilsettninger helles, hakkes og rulles til små iskremruller ved hjelp av sparkelspader på en isplate. Forferdelig usunt, men samtidig veldig veldig godt!
Etter å fylt opp kroppen med sukkerbomber gikk vi videre innover markedet hvor vi ble møtt med stadig mer god mat, og til slutt rad på rad med boder som solgte mer eller mindre det samme, og hvor den oppgitte prisen typisk var 3-4 ganger høyere enn det den skulle være. Bestefar fikk gjort et røverkjøp på intent mindre enn 10 kokosnøttskåler, barna fikk prøvd seg på pruting og ble noen midlertidige tatoveringer rikere. Kanskje er det ikke varer av høyeste kvalitet på markedet, men sjarmerende og morsomt er det, spesielt for barna. Etter markedsturen var det duket for en sen middag før vi skulle returnere til hotellet. Vi endte på en liten restaurant i et smug med bare 3 bord, håndbrygget øl og en håndskrevet meny: Tropical Home. Ølet var godt, maten var grei, stedet var veldig sjarmerende og folka var helt topp! Alt-i-alt var kveldsturen til Hoi An en stor suksess, og byen var mye mer sjarmerende enn hva vi husket den som fra forrige besøk, i allefall for en kveld!
Rollebytte
Fra vi landet i Thailand til vi dro hjem til Norge har Saga vært en lokal kjendis som alle ville ta bilder av og med. Gjerne mens hun satt på fanget deres eller mens de klappet henne på håret. Intimsonene er altså litt utenfor komfortsonen for den jevne nordmann som foretrekker 4 meters avstand fra alle, men på tross av at hun er litt sjenert, tok hun det stort sett med et smil. De syntes tross alt bare hun var søt med den lyse huden og det lange håret sitt. I Da Nang fikk vi imidlertid oppleve at vietnamesere ikke bare vil ta bilder av andre barn, men de deler gjerne sine egne barn for å bli tatt bilder av også. På vei hjem fra middag så vi en søt baby som vi vinket og smilte til, noe som tydeligvis signaliserer at et bilde skal tas. Moren løp etter oss og spurte om vi ville ta bildet av barnet hennes. Hun løftet den lille jenta mot Saga, som om 6-åringen skulle holde henne og stilte velvillig opp på bildet. Litt forfjamset med ved godt mot, rakk vi å ta en liten bilde mens vi humret litt for oss selv over “rollebyttet” som nettopp skjedde.
