Etter en tettpakket reiseplan i Saigon som etterlot oss tankefulle og litt slitene var tiden inne for noen dager med avslapping på øyen som omtales som en av Vietnams fineste: Phu Quoc. Dagen før avreisen fra Saigon undersøkte vi værmeldingen og gjorde litt gjentakende research på stedet. Det jeg fant ble grobunn for en viss skepsis, og jeg var inne på tanken om å endre på reiseplanen. Det var meldt regn, og mange av kildene på nett var ikke veldig positive til øya, spesielt i juli mnd. Tross en litt dårlig magefølelse valgte vi å gjennomføre som planlagt, og det skulle vi ikke angre på!
Min innledende skepsis ble omvendt til hodestups forelskelse
Allerede ved landing startet jeg å få en god følelse på stedet. Flyplassen var en liten blikkboks plassert i midten av ingensteds med jungel og fjell på alle kanter. Tross litt lett regn og lite sol fikk vi en god følelse av at dette kom til å bli noen bra dager. En følelse som bare ble sterkere og sterkere etterhvert som vi ble kjørt nærmere og nærmere hotellet. Vel fremme på hotellet ble vi tatt godt imot og kjørt frem til strandvillaen vi hadde bestilt. I det vi åpnet døren ble vi forelsket, og i det vi åpnet dørene mot strandene ble vi hodestups forelsket. Villaen var noe av det flotteste vi har sett, i tillegg lå det på den vakreste stranden vi har besøkt, og videre forbi stranden skjulte det seg et uvirkelig flott landskap omringet av fjell og jungel med blå sjø så langt øye kan se, fiskebåter som lyste etter sjømat.
Ikke bare var hotellet og omgivelsene fantastiske. Men dette ble også noen dager for avslapping og late aktiviteter som både voksne og barn satt stor pris på. Saga hadde startet å bli trygg på bading i svømmebasseng allerede i Bangkok, og etter nesten daglig bading i Phuket og Saigon var bassenget det første som skulle utforskes dagen vi kom frem. Etter en (overraskende) god middag på hotellets restaurant bar det derfor rett ut i bassenget, tross at klokken var 21. Vannet var varmt og humøret var på topp på tross av en lang dag med reising, og etter at Leah fant på en vannlek for Saga var det duket for ett av høydepunktene fra turen: Saga ville lære å svømme uten svømmeringer! Svømmeringene ble lagt på kanten av bassenget og Saga svømte som fisken i vannet. Gleden var nesten like stor for voksne som for barn!
Vi fikk til og med besøk ved bassengkanten av en liten slange-rakker som ville være med å bade dagen etter. Den så skummel ut, og som de forsiktige nordmennene vi er var det bare en ting å gjøre, hjemme seg inne og undersøke på internett. En facebookpost og noen latteremojier senere viste det seg at dette var en veldig vanlig “hageslange” i Vietnam som gjerne spises som ølsnacks(!).
Selv de beste restauranter i verden kan ikke erstatte gleden og smaken av et hjemmalaget måltid
På tross av at hotellets måltider var overraskende gode er det lite som slår et ordentlig godt hjemmelaget måltid, og etter nesten 3 uker på reisefot med mer eller mindre alle dagens måltider ute ble savnet etter hjemmelaget mat for stort. Så, med villaens kjøkken til disposisjon manglet vi bare ingrediensene. Vi ble enige om en liten ekskursjon til markedet i den lokale byen Duong Dong. En utflukt utført av herr og fru Pakdel Bjerkeli. Etter en taxitur på 15-20 minutter kom vi frem til en bro. Taxisjåføren sendte oss i retning under broen ved hjelp av tegnespråk. Fremme ved broens fot gikk det en tverrgate i begge retninger som var fulle av boder med rikt utvalg av alt fra sjømat og kjøtt til grønnsaker, frukt, urter og leker. I dette øyeblikk startet en spennende skattejakt etter de nødvendige ingrediensene til dagens middag: Kjøtt, risnudler, fiskesaus, sukker, chili, lime, sukker, lime, gulrøtter, daikon, urter og peanøtter.
Det viste seg raskt at den dårlige engelsken vi til tider lot oss irritere over i Saigon ble til ren oxford english sammenligninget med engelsken på dette markedet, her var kunne virkelig ingen engelsk. Dette, kombinert med boder uten navn og priser på varene, samt ingen forhåndskunnskap om hvem som solgte hva, gjorde turen til en liten skattejakt vi kom oss gjennom ved å kjenne igjen varene vi skulle ha, tegnspråk og pengesedler for å signalisere hva varene kostet. Tross disse barrierene gikk alle handler veldig godt, med unntak av når vi skulle kjøpe kjøttet. Ved hjelp av tegnespråk og noen gryntelyder trodde vi at vi ble enige med selgeren om at vi skulle kjøpe svinekjøtt, helst nakke. Da vi kom hjem viste det seg å ikke være svinenakke. Faktisk viste det seg å ikke være svin i det hele tatt, men heller storfekjøtt. Ikke bare var det feil dyr, men etter å ha skjært opp en liten bit av kjøttet og stekt det i panna viste det seg at stofekjøttet smakte lever. Med dette ble den planlagte hjemmemiddagen utsatt til dagen etter og en ny tur på markedet.
Dagen etter tok vi med barna på markedet. Denne gangen væpnet med et slakterbilde av en gris og noen ferdig oversatte setninger som stavet “Svinekjøtt” for å være helt sikre på at vi fikk riktig kjøtt denne gang. Imidlertid etterlot dagens boder liten tvil om hvilket dyr kjøttet tilhørte. Bodene vi fant denne dagen hadde nemlig svinehoder, ører, klover mm. Så, etter å ha kjøpt alt for mye svinekjøtt, en is og litt drikke fant vi veien tilbake til villaen og den planlagte hjemmemiddagen ble omsider en suksess for både voksne og barn.
Sørøst-asias største fornøyelsespark – En blek kopi av Disneyworld
Etter noen rolige dager var det duket for det som skulle være ett av høydepunktene på øya: VinWonders Phu Quoc. Fulle av spenning fant vi en taxi som kjørte oss helt nord på øya. Et stykke før parken startet en bebyggelse som lignet mest på en kunstig versjon av en sentraleuropeisk by med pene murbygg på rekke og rad hvor forretningslokalene ligger i første etasje og leilighetene i etasjene over. Dette viste seg å være starten på nettopp en kunstig by som er bygget opp fra grunn av. Litt forbi byen kom vi omsider til parken. Etter en tidkrevende prosess for å kjøpe billetter hvor bestefar måtte vise ID flere ganger for å bevise at han var over 60 år(!) kom vi omsider inn i parken. Vel inne ble vi mektig imponert over inngangspartiet som var en fantastisk velgjort gate med alle slags butikker og restauranter, kronet med et stort “disneyslott” i enden. Rundt slottet var det et flott fonteneshow med tilhørende musikk og veier som ledet til alle de forskjellige områdene i parken. Derifra gikk det bare nedover. Parken var stor, og Saga fant noe glede i den. Men alt-i-alt var det en blek kopi av Disney hvor mye var stengt, annet var ikke ferdig, og det som var ferdig så “billig” ut og imponerte ikke stort. Ikke bare var parken litt skuffende, men det var også en dyr opplevelse med billettpriser på linje med de beste parkene vi finner i Norge.
Det nærmeste vi voksne kom et høydepunkt i parken var en ivrig gjeng med vietnamesisk ungdom som pekte på meg som om jeg skulle vært et eksotisk dyr. for deretter å spørre veldig pent om de kunne ta et bilde med meg. Hva fascinasjonen skyldtes og i hvilke mørker kroker av nettet bildet nedenfor nå spres er uvisst, men det ble en anledning til å le litt og en god historie!
Phu Quoc – Et sted vi skal tilbake til
Tross mine innledende bekymringer, ble turen til Phu Quoc noen av de fineste dagene vi hadde i ferien. Fordommene mine til stedet og resortlivet ble offisielt knust og vi skal definitivt tilbake til både øya og hotellet neste gang vi er sørøst-asia.