Viktigheten av variasjon
Da vi startet å planlegge reisen vår var utgangspunktet at vi skulle være borte i ca to uker, slik vi var i 2019. Men den tidsrammen var egentlig et resultat av gamle vaner og ryggmargsreflekser om at en uke er for lite, to uker er for lenge. Men den regelen er kun relevant hvis man velger å på ferie ett sted, og når man først har flydd til andre siden av jorden er det dumt å kun besøke ett sted. Derfor endte vi med å utvide reisen vår til fire uker, og ha en reiseplan hvor vi skulle besøke 6 forskjellige steder. Det gjør reisen mye mer variert og spennende, og reisene mellom steder koster nesten ingen ting. Så, etter en uke i Thailands store og kaotiske hovedstad med mange aktiviteter og mye gåing var vi alle klare for en litt roligere tilværelese. Vi gledet vi oss til å se og oppleve Phuket, paradise vi har hørt så mye om.
Fra storbyen til øyparadiset
Vi fløy fra Bangkok til Phuket med Bangkok airways, et regionalt flyselskap som har høstet mye skryt for å ha dyrket segmentet sitt godt, og det hadde de. Reisen var god og behagelig, de ansatte var flinke og alt gikk som planlagt. Vel fremme på flyplassen i Phuket ble vi hentet av sjåføren fra villaen vi hadde leid, kjøreturen gikk gjennom små og trange gater med små hus laget av blikkplater, gatehundene var overalt og folk kruttet rundt på scooterene sine uten hjelm og bekymringer.
Elefantenes fristed eller en sminket gris?
En av de første tingen jeg bet meg merke i dag vi planla ferien og reisen til Phuket spesielt var det gode utvalget av turistaktiviteter for turister. Da blir fort spørsmålet hva man bør gjøre, og svaret på det er ikke åpenbart. Som en dyreelskende familie så har vi lyst til å gjøre alt som innbærer dyr, men vi er også opptatt av at dyrene skal ha det bra, derfor er ting som elefantriding og selfies med tigere utelukket, men hva med mating, klapping og vasking av elefanter? Er det greit? Det har vi ikke svaret på, men vi fant et tilbud som tilsynelatende var tilrettelagt for at både mennesker og dyr skal ha det bra: Elephant Sanctuary. Elefantene lever kanskje ikke i det fri slik de bør gjøre, men hvis historiene til dyrepasserene er sanne så har alle elefantene der en bakgrunn som er langt værre og tristere enn hva de har nå. Guidens kunnskap og de ansattes behandling av elefantene bar også preg av omsorg, og ingen brukte straff for å lede elefantene, kun godbiter og positive forsterkere. Så etter besøket sitter vi fortsatt med inntrykket av at stedet og opplevelsen var både etisk forsvarlig og gøy på en gang.
De vakreste strendene vi har sett
Etter at Sagas badeglede virkelig tok for i Bangkok gledet vi oss til å utforske og bade på stranda. Dessverre hadde vi ikke tatt høyde for at regntid også betyr utrolig kraftig vind. For en svømmeglad 5-åring som nettopp har begynt å føle seg trygg i bassenget, er dessverre ikke Phukets strender med røde flagg et godt sted å utforske vannet mer. Det stoppet oss imidlertid ikke fra å gå på oppdagelsesferd langs strendene, og på tross av at vi ikke fikk badet, leverte det over forventning. Strendene var virkelig noe av det vakreste vi har sett.
Røde flagg på stranden betyr lek og moro i badeland
Med badeglade barn, røde flagg på stranda og bølger som kunne dratt med seg den beste svømmer er veien kort til nærmeste badeland: Blue tree Phuket. Det vil si, rent kort var det ikke, men med Grab så kommer man dit man vil i Asia. Så etter en liten kjøretur på 20 minutter var vi fremme i Phukets svar på Drammensbadet. Men i motsetning til Drammensbadet så trenger man ikke ulldress for å bade ute, og maten de serverte var både god og innenfor rimelighetens grenser mtp. pris. Vel fremme fant vi fort tonen med bassenget, testet litt SUP, tok en runde eller to med zip linen og prøvde en sklie eller to som åpenbart skjønte at ikke var helt trygge, gitt at vi måtte skrive under på legal waivers ved inngangen og føre oss opp på liste før vi tok skliene. Barna elsket det, de voksne koste seg og vi kommer definifivt tilbake hvis vi skal tilbake til Phuket igjen.
Et tankevekkende besøk for en hundelskende familie
For de fleste er de thailandske øyene himmelen på jorden, men ikke for alle. En av de første tingene man legger merke til i det man ankommer Phuket er løshundene som vandrer rundt i gatene. Som de hundeelskerene vi her vil vi selvsagt gjerne både klappe og hjelpe dem, men klok av skade vet vi at vi bør la være. Derfor fant vi den gyldene middelvei: The Soi Dog Foundation.
Oppdraget deres er å forbedre levekårene til dyr i Sør Øst Asia og få slutt på handelen av hundekjøtt. Et viktig ledd i dette arbeidet er å hente hjemløse hunder og katter i Phuket for å sterilisere dem, gi de medisinsk behandling og tilby de husly frem til de blir adoptert. For å øke oppmerksomheten rundt utfordringene tilbyr de også gratis guidede turer av anlegget deres hvor de forklarer situasjonen og hvor de besøkende for hilse på valper og katter som venter på å bli adoptert. En gylden mulighet for oss og andre dyreglade mennesker til å lære mer om hvordan vi kan hjelpe.
Vel fremme ble vi tildelt en guide som tok oss gjennom det grunnleggende. Stedet er hjem til over 1 500 hjemløse hunder og katter, og drives av over 400 frivillige mennesker. Antallet dyr har dessverre økt voldsomt de siste to årene og antallet hunder som bli adoptert bort til utlandet synker. Dermed går dessverre “innbyggertallet” på anlegget feil vei. Underveis på turen vår fikk vi se skaden dyrene har tatt av sine harde liv og høre historiene bak. Noen av hundene var blitt brukt til hundekamper, andre var blitt sparket og slått av eierene sine. Noen manglet et bein eller to, andre manglet øyer. Uavhengig av hvordan skadene hadde oppstått var det et tøft syn som får en til å tenke hvorfor i alle dager noen mennesker velger å være så ondsinnede mot dyr. Men på tross av de triste historiene var dette et besøk hele familien satt stor pris på, og som gav oss noen nye minner å ta med i bagasjen
